Søndag 28. mar 2021 kl. 17:00

Mathias Eick – Kind of Blue

Vossa Jazz / Vangskyrkja
Voss

I 2019 fylte den legendariske jazzplata Kind of Blue av Miles Davis 60 år. Oslo Jazzfestival markerte åremålet med å invitera Mathias Eick til å tolka albumet, saman med ein sekstett av musikarar frå toppsjiktet i norsk jazz. Konserten vart ein suksess, noko som førte til ein ekstrakonsert, som òg vart utseld. Me er svært glade for å kunne gje alle jazzelskarar endå ein sjanse til å høyre denne fantastiske hyllinga av eitt av dei viktigaste albuma i jazzhistoria.

Dette sa Mathias Eick sjølv om Kind of Blue og bakgrunnen for hyllestkonserten, til Oslo Jazzfestival i forkant av urframføringa:

Dette er et album jeg ikke turte å høre på før jeg var 17-18 år gammel, da jeg var redd for å bli for påvirket av Davis. Jeg lyttet heller på Clifford Brown, Chet Baker, Dizzy Gillespie og Kenny Wheeler. Da jeg brøt Miles-barrieren ble samlingen min med musikk delt inn i 3 områder, Miles, ECM og de andre jeg følte hørte hjemme i nærheten på begge sider i hylla. I studietiden i Trondheim hadde Kjetil Møster og jeg en egen klubb hvor vi spilte musikk fra Kind of Blue og drakk øl. Nydelig kombinasjon.

Jeg skjønte med ett hvorfor dette albumet betydde så mye for så mange, det er jo rett å slett veldig tilgjengelig. Da albumet kom ut i -59 var det en motreaksjon til Be-Bopen med vanskelige akkorder som Davis følte kvalte kreativiteten og ikke oppfordret til melodiske, lyriske linjer i improvisasjonene. Nå ville Miles utforske det modale, melodiske, nye, som ingen andre holdt på med.

Kind of Blue skulle bli Miles Davis ́ mest kjente album, men han hang seg ikke opp i det. Ved gjentatte forespørsler nektet han å spille albumet senere i karrieren, og uttalte en gang at «det skader leppene mine». Han snakket metaforisk, å gjenta seg var noe Miles ikke holdt på med.

Albumet er spesielt på mange områder, et er hvor utrolig lite tid alle hadde til forberedelser. Bandet fikk notene, eller det som lignet på noen enkle melodilinjer skriblet ned, og spilte basert på det. De fleste låtene på plata er andre take, dvs andre gangen de spilte låtene noensinne. Det er et av de mestselgende jazzalbumene noensinne, et album som blir kalt en sjangerdefinerende øyeblikk i det 20. århundre.

Mathias Eick – trompet
Erlend Skomsvoll – flygel
Håkon Mjåset Johansen – trommer
Johannes Eick – bass
Kjetil Møster – tenorsaksofon
Martin Myhre Olsen – altsaksofon

Konserter

Meld deg på vårt nyhetsbrev