Musikalsk heterosis.
«Melodiøs jazzfolk med en poetisk norsk egenart» – slik lyder det når melodiøse jazzfolk gir seg til å beskrive musikken til Karl Seglem Acoustic Quartet. Og med det menes det at Seglem har utviklet et sterkt personlig uttrykk der saksofon, jazzimprovisasjon og norsk folkemusikk møtes. Og dette musikalske møtet mellom ulike tradisjoner har mutert til noe nytt, a special breed innen jazzen som har støtt på åpne ører og høstet begeistret internasjonal omtale. Er det jazz? Er det folkemusikk? Usikker. Er det vakkert? Definitivt.
Dette er jo et fenomen som hundeeiere og agronomer vil nikke gjenkjennende til. Hvis du lurer på hvorfor denne blandingen av norsk tradisjonsmusikk med bukkehorn og bunadssølv kombinert med amerikanskinspirert jazz gjør det skarpt i såpass ulike land som Norge, Tyskland og Japan, vil en leksikonartikkel om heterosis – eller krysningsvitalitet – forklare deg at «krysningsproduktene mellom to raser ofte vil være mer hardføre, kraftigere utviklet og vokse raskere enn foreldrerasene» og at «generelt sett er slike krysninger bedre tilpasset et variabelt miljø». Dette burde nå være klart som den reneste høstluft.
Karl Seglems musikalske lausbikkjer lider ikke av kulturell innavl og berøringsangst overfor det fremmede. Men utgangspunktet er en dyp kunnskap om og kjærlighet til det lokale og stedegne, til den nordiske tradisjonsmusikken. Og til jazzimprovisasjonen. Så gutane dansa og jentene gret, so to speak. Seglems kvartett er en fusjon av ham selv og «Eple Trio». Trioen har spilt sammen med storheter som Jon Eberson og Mathias Eick og har gjennom egne utgivelser markert seg innen elitedivisjonen med sin blanding av moderne pianosentrert jazz med innslag av barokk og skandinaviske folketoner. Nå komponerer, arrangerer, lytter og spiller disse fire eminente musikerne sammen. What’s not to like, som de sier i Hardanger.
Kvartettens siste album, «Nordic Balm»… nei jeg skal ikke bruke klisjeen balsam for sjelen eller nordisk melankoli. Det skal jeg ikke, nei. Men vakkert og poetisk melodiøst er det. Nesten så jeg anbefale å ta med din utkårede og satse på et under. Eller en pakke lommetørklær, hvis du ikke har en. Ja lommetørklær altså. Den må ha et hjerte av gråskifer som ikke lar seg bevege av denne musikken.
Karl Seglem – tenorsaksofon, bukkehorn, stemme
Andreas Ulvo – flygel
Sigurd Hole – kontrabass
Jonas Howden Sjøvaag – trommer
