Stina Stenerud har de siste årene tolket Zetterlunds verden i storbandformat, gjennom sine kvartett «MonicaZ Vals – en hyllest til Monica Zetterlund» og også akustisk. Hun har i alle år hatt et nært forhold til det svenske språket, og ikke minst Monica Zetterlund. Stina har en stemme som kler Monicas jazzstil meget godt, og sammen med storbandet vil hun by publikum på et stort knippe sanger som er gjort kjent av den svenske verdensartisten.
«Ett lingonris som satts i cocktailglas», «En blond negress från Värmlands huldraskogar», skriver Tage Danielsson om Monica Zetterlund i diktet «Det eviga». Den blonde jenta med den svarte stemmen fant veien fra Hagfors til Paris og New York, og ble en av Sveriges aller største stjerner med en karriere som strakk seg over 4 tiår. Zetterlund (1937-2005) gjorde stor suksess både i Norden og i verden for øvrig, ikke bare som sanger, men også som filmskuespiller og gjennom teater, revy og varietè. Etter at hun hadde begynt å spille i svenske og danske jazzbands på slutten av 50-tallet, ble hun i 1960-årene verdensberømt gjennom samarbeidet med amerikanske musikere som Thad Jones, Zoot Sims og Bill Evans, og senere også Louis Armstrong, Stan Getz og Quincy Jones. Mange av plateinnspillingene hennes innen jazzsjangeren er blitt stående som historiske klassikere, ikke minst den legendariske platen «Waltz for Debby» (1964) sammen med Bill Evans Trio, som ble en av jazzhistoriens mest kritikerroste jazzplater. Ved siden av amerikanske jazzstandards var hun også kjent for jazztolkninger av svenske folkemelodier og andre sanger med svensk tekst. Hun gjorde seg bemerket med låter som «Sakta vi går genom stan», «Monicas Vals» og «Visa från Utanmyra», og hadde et tett samarbeid med låtskrivere som Evert Taube og Olle Adolphson, samt jazzpianisten Jan Johansson.
I 2017 hadde hun fylt 80 år (hun gikk bort på tragisk vis i en brann i 2005), men musikken hennes lever videre. Filmen om henne, «Monica Z», gjorde stor suksess etter premieren høsten 2013.
