Foto: ninaholtan.no
Mid-Atlantic var kulturlivets og den politiske elitens britisk-amerikanske lingo fra mellomkrigsåra. Dialekten er historie, men grammatikken lever videre i musikkens arvestoff på begge side av Atlanteren.
Atlanterhavet var en barriere som bare vikinger og spanske eventyrere, og etter hvert fattige emigranter, tok sjansen på å utfordre. Men med dampskipene ble det mulig for de som hadde råd til det å reise fram og tilbake over havet uten å risikere livet. Trafikken ble startskuddet for en strøm av kulturelle impulser mellom Europa og den nye verden, ikke minst når det gjaldt musikk. Bakteppet for denne musikalske utvekslingen er tragisk, med slavehandelen som gjennom 200 år fraktet millioner av afrikanere over Atlanteren som handelsvare. Men det var nettopp møtet mellom de afrikanske slavenes sangtradisjon og de europeiske innvandrernes musikalske bagasje som kom til å endre musikkhistorien for alltid.
I mellomkrigsåra reiste mange europeiske musikkpersonligheter på gjestespill til USA, mens jazzens pionerer reiste motsatt vei. Jazzens møte med den europeiske kunstmusikken er blitt en del av jazzmusikkens arvestoff. Og omvendt. Jazzen har inspirert en rekke av den klassiske musikkens komponister og dirigenter. Da Maurice Ravel møtte George Gershwin i New York 1928 gikk de fra klubb til klubb i Harlem og noterte ned kule riff og jazz-fraser. Kanskje fikk de med seg den unge Duke Ellington og hans orkester, som hadde en hit med sin versjon av Rachmaninovs preludium i C# moll. En anekdote forteller at legenden Vladimir Horowitz brukte forkledning da han lusket rundt på spillesteder der jazzpianisten Art Tatum sto på plakaten. Horowitz skal også ha uttalt følgende: «If Art Tatum decides to pick up classical music, I will quit».
Jazzen og den klassiske musikken er på mange måter to parallelle univers, der den store, lille forskjellen ligger i jazzens afrikanske arv. Jazzmusikere har alltid nærmet seg den klassiske musikken med stor respekt, og ikke overraskende er det i moderne musikkteater at de mest vellykkede kryssbefruktningene er å finne. Utsagnet om at Broadway begynner i Berlin har definitivt noe ved seg. Og Broadways betydning for jazzens utvikling fra bebop til hiphop er et uomtvistelig faktum.
Oslo jazzensemble og Håkon Kornstads konsertforestilling «Mid-Atlantic» er en lek med konvensjonene, men også en musikalsk dokumentar om vår nære musikkhistorie. Repertoaret er hentet fra det europeiske klassiske repertoaret, men er arrangert for stort jazzensemble. Amerika-damperen er historie, mens melodier og harmonikk er blitt felleseie på begge sider av Atlanterhavet. Så gjenstår det å se om internett i framtiden kan ivareta de personlige møtene som har gitt oss all denne fantastiske musikken de siste 100 årene.
Oslo jazzensemble besøkte Tromsø jazzfestival med Maria Schneider i august i fjor, til strålende kritikker. Nå er de tilbake med forestillingen som åpnet Kongsberg jazzfestival i 2021. Solist Håkon Kornstad er en av Europas fremste jazzsaksofonister, og har en imponerende CV som solist, sidemann og utgiver av album. Under et opphold i New York i 2009 ble interessen for opera vekket i den grad at han de neste årene fullførte studier ved Operahøgskolen i Oslo. Siden har Kornstad kombinert de to praksisene med en innsikt og integritet som er få musikere forunt.
Medvirkende:
Håkon Kornstad – musikalsk leder, komponist og solist, Frank Brodahl – trompet, Marius Haltli – trompet, Anders Eriksson – trompet og flygelhorn, Martin Myhre Olsen – altsaks, sopransaks, Børge-Are Halvorsen – altsaks, fløyter, Atle Nymo – tenorsaks, bassklarinett, Tina Lægreid Olsen – barytonsaks, bassklarinett, Even Kruse Skatrud – trombone, Nils Andreas Granseth – trombone, Ingrid Utne – basstrombone, Sergej Osadchuk – piano, Anders Aarum – piano, Trygve Waldemar Fiske – bass, Håkon Mjåset Johansen – trommer
Idé og produksjon: Håkon Kornstad og Anders Eriksson Lyd: Thor-Ivar Lund Lys og visuals: Tor S Ditlevsen
Musikkarrangører: Eivind Buene, Erlend Skomsvoll, Knut Kristiansen, Håkon Kornstad og Anders Eriksson
Oslo jazzensemble drives av Østnorsk jazzsenter med tilskudd fra Norsk kulturfond.
