Torsdag 20. feb 2020 kl. 21:00

Trond Kallevåg Hansens Bedehus & Hawaii // Tou

Tou / Tou Scene
Stavanger

Trond Kallevåg Hansen – Bedehus & Hawaii (Hubro)

Trond Kallevåg Hansen – gitar og komposisjoner,
Geir Sundstøl – pedalsteel og diverse strengeinstrument,
Adrian Løseth Waade – fiolin, Alexander Hoholm – kontrabass,
Ivar Myrset Asheim – trommer
Et knippe fantastiske musikere, blant annet spellemannvinner og gitarikon Geir Sundstøl spiller musikk fra platen Bedehus & Hawaii som er Hubrodebuten til den allerede kritikerroste gitaristen og komponisten Trond Kallevåg Hansen som blant flere norske og utenlandske anmeldere sammenlignes med gitarkaliber som Bill Frisell og Ry Cooder. «Bedehus & Hawaii» locates Trond Kallevag Hansen at the right height on the heels of Ry Cooder and Bill Frisell.» – Jazzaroundmag.

Trond laget et bestillingsverk for Sildajazz i Haugesund i 2018. Verket fikk navnet «Bedehus og Hawaii» og musikken ble spilt inn i studioet til Geir Sundstøl som også står for Hawaiivibber med sitt sublime steelgitarspill som perfekt matcher Kallevåg sin åpenbare affeksjon for atmosfærisk filmmusikk, forsiktig bedehussakralitet og polynesisk exotica.

Kritikerne har for alvor fått øynene opp for den unge gitaristen og komponistenetter han slapp platen Bedehus & Hawaii som den siste tiden har fått strålende kritikker i inn og utland. Deriblant på trykk i Dagens Næringsliv – «Åpen Klasse av Høy Klasse», Dagsavisen – «Klasse for seg», Dag og Tid – «Hansen og Sundstøl er så avgjort på bølgelengd» og Vårt Land på to hele sider – «Den Nye Strengemusikken» og BBC Radio – «Its a lovely album all the way through». Gjennomgående i anmeldelsene er at musikken blir beskrevet som vanskelig å sjangersette, utforskende, filmatisk og overraskende melodisk, eller som Vårt Land skrev: «Plata har en folkelighet ved seg som gjør at den burde appelere videre enn (bare) til de engere jazzkretser».

Bedehus og Hawaii refererer til alle somrene Hansen tilbrakte hos sine besteforeldre på Bømlo, hvor bedehuset og musikken stod i sentrum. Han går bevisst inn for å bruke dette og andre elementer fra oppveksten hans som en inspirasjon for komposisjonene. Kombinasjonen av hans varme Fendergitar-lyd og de lyriske komposisjonene gir assosiasjoner til filmmusikk. Melodiene kan minne om allsang fra familiære høytider, som går over til stemningsfulle improviserte strekk som musikken til sene bilturer og halv-våkne drømmer fra baksetet.

Konserter

Meld deg på vårt nyhetsbrev