Mette-Henriette

Uncategorized

Hva skjer, Mette Henriette?

Saksofonist og komponist Mette Henriette Martedatter Rølvåg slipper snart debutplate med trioen Aella, og har ellers en lang rekke spennede prosjekter på gang.

Av: Camilla Slaattun Brauer

29.08.2012 Skriv kommentar

Saksofonist og komponist Mette Henriette Martedatter Rølvåg slipper snart debutplate med trioen Aella, og har ellers en lang rekke spennede prosjekter på gang.

Hva driver du med om dagen?

Har akkurat kommet tilbake til hybelen på Grünerløkka etter min første sommerferie på mange år. De siste somrene har jeg reist rundt omkring med skreppa og saksofonen på rygen, men i år var jeg nysgjerrig på hvordan det ville føles med et lite avbrekk. Mentalt så vel som musikalsk. Jeg emigrerte til Trondheim og kapret den gamle garasjen til mamma, hvor jeg kunne komponere, dagdrømme, drikke deilig vin og bråke med saksofonene bak lydtette dører. Eksperimentet kan erklæres vellykka. Jeg er full av futt, fart og faen.

I gang med noen nye prosjekt du har lyst til å dele med oss?

Jo, det er et par.

Vi slipper plate med trioen Aella i høst. Patrick Breiner, Max Goldman og jeg møttes i Brooklyn for to år siden. Vi hadde hørt hverandre spille før og hadde lyst til å jamme, så vi møttes i kjelleren til Max for å gjøre nettopp det. Det var en svett affære som gav veldig mersmak. Vi booket turné et år senere og spilte inn debutplata vår som snart gis ut på 577 Records.

MR2 & Bassbataljonen er et annet prosjekt som ligger mitt hjerte nær. Det er et orkester hvor jeg og altsaksofonisten Mette Rasmussen fungerer som kunstneriske ledere. Konseptet går ut på at vi samler en drøss med bassister i hver by som vi besøker og øver inn et repertoar med dem dagen før konsert. Å holde styr på så mange jazzbassister er litt av en oppgave, men de mørke bassfrekvensene, interessante musikermøtene og kraftfulle konsertopplevelsene gjør det vel verdt innsatsen. Vi har også kunstneren Andreas Schille og klesdesigner Kine Økland med oss på laget.

Sist men ikke minst er det verdt å nevne at jeg og gitaristen Nina Kristine Linge (fra bandet Sommerfuglfisk) kommer til å jobbe mer målretta med duoen vår Bakkushan i tida som kommer. Bakkushan er et av de første bandene jeg ble med i og vi lager musikk som jeg aldri har hørt maken til. Den er staut og sensuell, fengende og finurlig.

Hva er planene fremover?

Først og fremst gleder jeg meg bare til å spille med vennene mine. Det norske jazzmiljøet er fullt av talentfulle, lyttende og joviale folk med kunstnerisk integritet og drivkraft. Det er som en fargerik familie og jeg blir varm om hjertet av å tenke på at jeg er en del av den.

I tillegg til all spillinga så blir det nok en del komposisjonsrelatert arbeid fremover. Ny Musikks Komponistgruppe har tatt meg inn i varmen og dette semesteret har jeg fått noen flotte komposisjonslærere på NMH. Høstens store mål er å starte et band som kan øve inn hele verklista mi og etter hvert spille inn plate. Det er de låtene der som best gjenspeiler hvem jeg er som kunstner og nå kjenner jeg et behov for å manifestere det i form av et album.

Høydepunkter fra året som gikk?

O, dette spørsmålet minnet meg på mange fine stunder. Nå ble jeg glad. Fjoråret var ubeskrivelig innholdsrikt og bød på både høydepunkter og utfordringer. Her kommer 4 høydepunkter som perler på ei snor.

#1: Pilotprosjekt med noen låter som jeg har skrevet for et lite orkester. 10 av mine favorittmusikere i Oslo stilte opp i flere dager for å teste ut det repertoaret. Det var kjempekick.

#2: Turneene med bandet Moyindau. Først var det turné på Balkan. Deretter rakk jeg akkurat hjemom Oslo for å ta eksamen i satslære før vi reiste videre til Tadsjikistan med støtte fra Utenriksdepartementet. Der improviserte vi over tradisjonelle tadsjikiske folketoner. Det høres kanskje rart ut, men det falt seg ganske naturlig ettersom at tadsjikisk musikk har en del fellestrekk med samisk musikk, som jeg har et kjært forhold til. En kveld ble vi invitert til å opptre i minnekonserten for en komponist som heter Ziyodullo Shahidi. Det var en magisk kveld. Vi skrev autografer og hørte konserter med fantastiske folkemusikere fra Dushanbe.

#3: En 2 uker lang turné i USA med Aella. Whiskyen og kaffen fløt, samspillet var årvåkent, jeg knakk en flis med slaptongue og dietten vår bestod av linser tilberedt i Patricks medbrakte riskoker. Samme dag som at vi skulle spille i New York fikk vi beskjed om at ei bombe hadde blitt sprengt i Regjeringskvartalet og at folk ble skutt i hopetall på Utøya. Et par venner av meg var på AUFs sommerleir, så den nyheten gav oss en knekk. Under en konsert i Baltimore brøt jeg ut i tårer midt i et fristrekk. Da kom noen i publikum opp til scenen og gav meg klem. Det var koselig.

#4: Øyeblikket da jeg fant saksofonene i mitt liv i ei gudsforlatt bruktsjappe i Nord-England. Følelsen som jeg hadde da, den kan bare beskrives med kvalm og svulstig poesi, men så langt skal jeg ikke dra det nå. Det resulterte i at jeg vrengte sparekontoen, solgte ekssaksofonen og kvitta meg med møblene for å få råd.

En konsert du vil anbefale?

Mener du en som har vært eller en som skal finne sted? Her får jeg helgardere meg og ta en av hver.

I 2006 hørte jeg Trondheim Jazzorkester på Dokkhuset da de spilte på jazzfestivalen i Trondheim. Det var en musikalsk åpenbaring. Kombinasjonen av musikere, samspillet, dramaturgien i konserten og komposisjonene resonerte voldsomt i meg.

Om jeg skal anbefale en kommende konsert, så får det bli den neste som et av medlemmene i OFWGKTA (Odd Future Wolf Gang Kill Them All) spiller. Jeg er i utgangspunktet svak for hip hop, men akkurat den gjengen er unik i mine øyne. Sterke alene og som kollektiv er de helt uten sidestykke.

Plateanbefaling?

Her flesker jeg til og anbefaler Aella sin plate som ligger på lur. Det er en ganske bråkete og smal skive som ble spilt inn i Tedesco Studios i New Jersey i fjor sommer. Det er egentlig litt emosjonelt å høre på den, for jeg merker på musiseringa at vi sørget over det som skjedde på Utøya og Regjeringskvartalet bare noen dager i forveien. Et av sporene (”For The Fallen”) har vi dedikert til de som måtte bøte med livet.

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode