Daniel Melingos tango er som en beksvart komedie. Med mørk, mangfoldig stemme og utradisjonelle instrumentvalg skaper han et lydbilde som i seg selv er nok til at skyggefulle, sorgmuntre historier utfolder seg i lytterens indre. Selv om tekstene er tungt krydret med en bakgateslang som kan gjøre dem vanskelige å forstå for oss uten innsikt i argentinsk Lunfardo, er budskapet – og den emosjonelle effekten – umulig ikke å få tak på.
Melingo vokste opp på 1960-tallet med en musikkinteresse forankret i både besteforeldrenes kjærlighet for tango og klassisk, og fetternes oppdagelse av rock. Som musiker utviklet han talentet på flere instrumenter, var både gitarist for Los Twist og saksofonist i det kjente nyveivbandet Los Abuelos de la Nada. På åttitallet, mens det argentinske militærdiktaturet satte det kreative miljøet under press, var Melingo engasjert i uavhengig teater. Han flyttet senere til Spania, hvor han ble interessert i elektronisk musikk. På nittitallet begynte han å føle seg ”musikalsk rastløs”, reiste tilbake til Argentina og begynte å lære seg tangoens kunst. Resultatet av denne første reisen tilbake til røttene, var albumet Tangos Bajos, som med sitt rå og upolerte uttrykk tok lytterne tilbake til tangoens vugge – bakgatene, havnekneipene og horehusene. Bruken av Lunfardo, en underklassens sosiolekt med nær tilknytning til tangoen, gjør tekstene vanskeligere å forstå, men gir en skitten troverdighet til musikken.
I de påfølgende fem albumene har Melingo utviklet sin vindskjeve tango til et eventyrlig musikalsk teater, der hver låt er en Pandoras eske av rike melodier, snodige og Lunfardo-befengte tekster og et nesten synlig lydbilde som vekselvis er varmt og rørende, vekselvis bekmørkt og desperat.
Med sitt nyeste album, Linyera, har den nå 57 år gamle artisten og performeren bevist at han har tilført nytt liv og ny popularitet til Argentinas mest berømte musikkform. Multitalentet behersker både vokal og flere av instrumentene selv, og sies å stå for en live-opplevelse som kan minne om Charlie Chaplins melankolske komikk. Det skal bli stort å oppleve Daniel Melingos effektfulle musikk framført på en scene der han selv setter stemningen og kan ta publikum i sin hule hånd.
