Bli med opp Chrome Hill.
Bodøspesial-utgave! For anledningen har bandet med seg Atle Nymo på saksofon, og med Roger Arntzen, også fra Bodø, som fast bassist i bandet blir dette et skikkelig Bodøjazz-band.
Chrome Hill er et kalksteinfjell i Derbyshire hvor man på en vellykket sommeraften (og uten bruk av bevissthetsutvidende stoffer) kan se solen gå ned to ganger. Sikkert pent å se på, men boka om fenomenet skal visstnok være enda bedre. Og det regner mye om sommeren. Og Bodø har jo Keiservarden og en drøss med erfarne fjellfolk å slite med fra før.
Uansett, vi holder en knapp på soundtracket til alt dette, skapt av skrukkepower-jazzbandet Chrome Hill (som fjellet lot seg inspirere av). Like før deadline beskrev noen bandets sound som «alternativ americana». Og når vi tar i betraktning at «Americana en løst definert musikalsk blandingsform som er ment å uttrykke kjernen i det amerikanske kulturelle særpreget. Inneholder elementer både fra amerikanske og importerte kulturkilder, som blues, ryhtm and blues, country, rock og annet», så faller brikkene på plass – på samme måte som Eurocana muligens uttrykker essensen av Kurt Weill og Reidar Bø, MGP og annet. Jeg mener, hva skal man si. Med deadline mot tinningen skrives følgende:
Det er som om Tom Waits’ In The Neighbourhood og hvert øyeblikk kan komme trampende høyrøstet inn fra et stort og øde barskap. Det stundom skranglende og skrikende har en røff poesi og er melodisk vel bevart. Asbjørn Lerheims majestetiske wintage bariton gitarsound bringer assosiasjonene i retning av surf music og spagettiwestern-soundtrack. Et stykke uti konserten nikker vi og skjønner i et velsignet øyeblikk hva han mener med komposisjoner som er inspirert av de åpne øde landskapene. Det er ikke småpent, men storslagent.
Atle Nymo – saksofon
Roger Arntzen – bass
Pål Hausken – trommer
Asbjørn Lerheim – gitar
