Jørn Øien, Jakop Janssønn og Helge A. Norbakken i variert elektroakustisk triolandskap.

Plateanmeldelse

Sier det med synth

«Avantgong»
Avantgong
Camo

PLATE: Jørn Øien, Jakop Janssønn og Helge A. Norbakken i variert elektroakustisk triolandskap.

Av: Terje Mosnes

02.03.2017 Skriv kommentar

Avantgong er Jørn Øien (Fender Rhodes, div. synther), Jakop Janssønn (trommer, elektronikk) og Helge A. Norbakken (trommer), og trioens første album er live-opptak fra Serendip-festivalen på Musikkhøgskolen i 2015 med pålegg gjort i Propeller året etter.
Gjennomgående er elektronisk genererte toner og akustiske perkusjonslyder albumets dialog-/trialogpartnere gjennom 11 forløp på til sammen 39 minutter. Trioen deler  komponist- og arrangørkredit flatt, og nerven i musiseringen tyder da også på at graden av kollektiv improvisasjon er høy underveis mellom de avtalte navigeringspunktene. Utfoldelsen skjer med bredt klanglig mangfold og i form av energistrømmer som spenner fra de urolig krapp-strykede til de uforstyrrelig flodbrede, og selv om musikken ikke inneholder konvensjonelle «plystremelodier», er den melodiøs i den forstand at ulike elementer – melodiske fraser og figurer, konsonans og dissonans, fast og friere rytmikk – «går opp» i et tonalt uttrykk som aldri får virke kaotisk eller tilfeldig.
I «Avantgong»s «vaskeseddel» heter det at trioen opererer i «et sjangermusikalsk krysningspunkt, inspirert av verdensmusikk, tidlig elektronika, støy og impro.» Det er en relevant beskrivelse, og for oss som husker Joe Zawinul, både med Weather Report, men kanskje enda bedre fra åra etter, kunne den østerrikske synth-pionéren gjerne vært spesifisert som en femte inspirasjonskilde, selv om han inngår i alle fire. Klarest kommer det kanskje til uttrykk i den over seks minutter lange «Mherembje Karol», i mine ører albumets tyngdepunkt, der Øien utvikler en nærmest sakral synth-meditasjon til noe stort og katedralsk, enn si Zawinul’sk. (At den følges av et fire minutters perk-forløp, og ikke «Birdland», kommer nesten som et sjokk!)
«Verdensmusikk» er kanskje den referansen som vanskeligst kan kobles til «Avantgong», men når det er sagt: Forløpet/låta «Khorove»s duduk-liknende synthlyd sammen med klang av bjeller og dumpe trommeslag leder tanken hen på markeder og dagligvliv under (for oss) eksotiske himmelstrøk. Da snakker vi saktens «verdensmusikk», og om vi assosierer videre: Hadde gamle dagers budeier hatt en Korg Polysix og lang nok skjøteledning på sommersetra, ville kanskje kuene ha blitt kalt hjem på kvelden med «lokk» lik dem Øien spiller på «Khorove». Jo, du kan drømme mye inn i en 40 minutters trip med Avantgong.

Terje Mosnes

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode